Rødt Sør-Trøndelag - Vårt arbeid - vår velferd

Rødt Sør-Trøndelag - Vårt arbeid - vår velferd

Rødt Sør-Trøndelag - Vårt arbeid - vår velferd

Siden vitenskapelig metode først oppstod har vitenskapen med ujevne mellomrom kommet med innsikter og kunnskap som utfordrer religiøse dogmer, mektige økonomiske interesser, eller politiske ideologier. Den innledende listen er bare et lite utdrag av påstander som har kommet opp gjennom vitenskapshistorien (mange av dem møter vi fortsatt), og de har lite til felles annet enn at de på et uvitenskapelig grunnlag forsøker å fornekte kunnskap som i dag er forskningsbasert svært sikker. Fra pavekirkens angrep på Galilei, til dagens klimafornektere går det en lang linje med antivitenskap. Ved å basere seg på menneskers innebygde evne til å tro på det de gjerne vil tro på, har religiøst, politisk og økonomisk mektige herrer (for det har stort sett vært herrer) kjempet mot forskningen med nebb og klør når resultatene har vært noe annet enn det de selv mente eller ønsket var korrekt.

Det nyeste skuddet på stammen (sammen med en del retninger rundt alternativmedisin) er klimaforenkterne. De kaller seg selv ofte “klimaskeptikere”, men de gjør skam på “skeptiker”-begrepet fordi de går i den største tankefella av alle, den som har gitt opphav til utallige konspirasjonsteorier gjennom tidene: En enorm skepsis til alle “offisielle” kilder og forklaringsmodeller, ingen skepsis til sine egne.

Det finnes i dag ingen vitenskapelig uenighet om globale klimaendringer. De vitenskapelige diskusjonene går på hvor stor den globale oppvarmingen er, og hvor alvorlige konsekvensene vil bli. At det skjer, og at konsekvensene vil bli alvorlige er det stor konsensus om i de vitenskapelige miljøene.

Klimafornekterene benytter seg jevnlig av uenigheten rundt detaljer til å forsøke å framstille det som om det er tvil om hele modellen, noe det altså ikke er.

En av de vanligste metodene for å gi uvitenskapelighet et vitenskapelig skinn er såkalt “cherrypicking”. På de fleste forskningsfelt er det gjennomført en lang rekke studier, og resultatene av disse vil stort sett være slik at hovedtyngden peker i en retning, mens det finnes enkeltstudier som gir et avvikende resultat. Årsaken til disse avvikene kan rett og slett bare være statistiske avvik, eller det kan være noe feil med metodikken til studien eller oppsettet til forsøket. I vitenskapen

I vitenskapen benytter man da såkalte metastudier (studier av studier), hvor man både ser på resultatene av studier, men også vurderer kvaliteten (metodikk, størrelse etc.). Slik kan man skaffe seg en kunnskapsbasert oversikt over hva den best kvalitetssikrede kunnskapen vi i dag har tilgjengelig sier om et fagfelt.

I “cherrypicking” gjør man det motsatte. Konklusjonen kommer før undersøkelsen, og man plukker ensidig ut de enkeltstudiene og enkeltresultatene som støtter opp under sin egen forutintatte konklusjon. I et stort fagfelt vil man alltid kunne finne enkeltresultater som støtter opp under de fleste ståsteder, og man kan slik altså gi et falskt skinn av vitenskapelighet rundt påstander og modeller som er fullstendig uvitenskapelige.

Disse løsrevne faktabitene presenteres på et uttall av nettsider som igjen refererer til hverandre og blandes med andre biter av løgner, halvsannheter og utdatert kunnskap. (En metode som også er hyppig brukt av andre uvitenskapelige miljøer som f.eks. konspirasjonsmiljøer.) Når man i tillegg klarer å få en professor eller to til å gå ut og støtte påstandene har man et propagandaverktøy som for det utrente øyet kan framstå svært overbevisende.

Problemene forsterkes gjerne gjennom medias fokus på konflikt og dualisme. De fleste saker skal presenteres gjennom to sider som er uenige og som hver framlegger sitt syn. Dermed blir det både i klimasaken og i en del andre saker slik at helt marginale synspunkter får like stor plass som de synspunktene som representerer den overveldende majoriteten i forskningsmiljøene.

Forskningsfonten har kommet såpass langt i dag at det på de fleste fagfelt er tilnærmet umulig å være oppdatert på forskningsfronten uten å jobbe med det på heltid og å ha gjort det et par år etter avlagt doktorgrad. Det gjør det selvsagt vanskelig for legfolk å manøvrere kritisk i et hav av informasjon på internett. Men selv om det kan være vanskelig å sette seg inn i detaljene rundt klimaforskning (selv om det i tillegg til de mange useriøse også finnes en del gode populærvitenskapelige sider om temaet), er det mulig å sette seg inn i vitenskapelig metode og bruke den kunnskapen som en basis til å gjøre seg opp sin egen mening om sannsynligheten av ulike påstander.

Selv om de har liten støtte blant uavhengige forskere, har klimafornekterne mektige og pengesterke forbundsfeller.

Media avslørte nylig hvordan den ultrakonservative amerikanske tenketanken “Heartland Institute” aktivt finansierer noen av de mest aktive “klimaskeptikerne” med penger de får fra amerikansk storindustri og søkkrike enkeltpersoner. Blant donorene til Heartland (som også driver lignende aktivitet på andre samfunnsområder) finner vi bl.a. General Motors.

Blant de som har fått penger for å så tvil om de gobale klimaendringene finner vi Fred Singer. Singer har også tidligere vært i medias søkelys på bakgrunn av en uheldig blanding av forskning og store pengebeløp. Sammen med andre konservative forskere jobben han på 70-tallet for tobakksindustrien med å så tvil om den økende vitenskapelige konsensusen rundt koblingen mellom røyking og lungekreft, gjennom mange av de samme metodene som han i dag bruker for å så tvil om klimaforskningen.

Mange av klimafornekternes støttespillere, som olje- og bilindustrien, har økonomiske motiver, men man skal ikke undervurdere de ideologiske. For tankestrømmer på den økonomiske ytre-høyresiden, hvor alt skal privatiseres med minst mulig restriksjoner, og staten skal minimeres til en nattvekterstat som bare tar seg av politi og militære oppgaver, er miljøproblemtikk vanskelig. De globale klimaendringene betyr nemlig at enkeltpersoners forbruk og enkeltselskapers handlinger får konsekvenser for andre mennesker over hele planteten, og at reguleringer ikke abre på nasjonalt, men på internasjonalt nivå må til.

Heller enn å tenke gjennom ideologien sin en gang til er det da lettvint for mange å fornekte virkeligheten. Dersom vi setter såpass pris på planeten vår at vi vil levere den i stand til våre barnebarn og barnebarns barn, bør vi ikke la oss narre inn i den fella.

Ronny Kjelsberg. En litt nedkortet versjon av denne teksten, stod på trykk som kronikk i Adresseavisen 31/3 2012.

Svar fra FRPs gruppeleder på Sør-Trøndelag fylkesting Morten Ellefsen 11.april:

Stemplet som fornekter?
I en kronikk i Adresseavisen 31. mars stempler fylkestingsrepresentant for Rødt Ronny Kjelsberg klimaskeptikere som klimafornektere, korrupte og uærlige  Jeg ser på meg selv som en såkalt klimaskeptiker. Jeg er ikke i tvil om at det finnes klima på jorden, heller ikke at
dette er og alltid har vært i konstant endring. Det jeg er skeptisk til er teorien om at nå er klimaendringene utelukkende menneskeskapt. Jeg fornekter heller ikke at den globale temperaturen sannsynligvis har steget fra midten av 1800-tallet (den lille istid), da vi fikk termometermålinger, og frem til i dag. Det som faktisk er interessant er at de som sverger til teorien om menneskeskapte klimaendringer, med FNs klimapanel i spissen, har lagt ned mye prestisje i å motbevise eller fornekte at det har vært naturlige endringer de siste tusenårene.
Ved hjelp av tvilsom eller feilaktig statistiske metoder har man klart å «regne bort» varmeperioden i vikingetiden og kuldeperioden «den lille istid».

Resultatet ble «The hockey stick graph» som lenge var selve ikonet på menneskeskapte klimaendringer. Vi får stadig presentert prognoser om dramatiske globale temperaturøkninger dersom konsentrasjonen av CO2 øker. Alt fra 2 grader til over 10 grader. Men det er
få om noen som påstår at dette er en direkte effekt av økt CO2. Temperaturøkningene beregnes av avanserte klimamodeller, som bygger på
mange teoretiske forutsetninger, og der hovedkilden til temperaturøkningene er såkalte tilbakekoblingseffekter. Disse effektene skal gjøre at marginale effekter av økt CO2 forsterkes kraftig. Både satellittmålinger og bakkemålinger viser at den globale temperaturstigningen har
stoppet opp, eller at trenden faktisk er synkende de 10 siste årene. Dette i sterk kontrast til klimamodellene, siden de menneskeskapte utslippene av CO2 bare øker. Det samme gjelder havnivåstigning. De siste 10–15 årene har den observerte havnivåstigningen vært avtagende. Det er kun i datamodellene, basert på ikke observerte forutsetninger at det spås dramatisk havnivåstigning. Det er når forskere tror mer på datamodeller, som ikke stemmer med faktiske observasjoner og målinger jeg blir skeptisk.

Motsvar fra Ronny Kjelsberg den 23.april:

Vitenskap eller ideologi
Fremskrittspartiets Morten Ellefsen svarer på min kronikk i Adresseavisen 11/4. Min kronikk var i hovedsak vitenskapsteoretisk, og omhandle hvordan vitenskapen fungerer, og hvordan den innimellom kolliderer med økonomiske, religiøse eller politiske interesser. Klimaforskning er som annen naturvitenskap et komplisert tema som krever lange studier og kontinuerlig arbeid for å holde seg i forskningsfronten på.

Dette kunne man tro Ellefsen var enig i, siden han skriver at «temperaturøkningene beregnes av avanserte klimamodeller, som bygger på mange teoretiske forutsetninger», men underlig nok er det nettopp dette han kritiserer. Tror Ellefsen at et komplisert system som jordens klima lar seg beskrive av teorisvake og enkle modeller? Er det kun i forhold til klimaproblematikken Ellefsen har en slik holdning til forskning, eller gjelder det f.eks. også forskningen som ligger bak teknologien i iPhonen hans? Ellefsen gir et godt eksempel på det jeg i min kronikk beskriver som «cherrypicking». Han har plukket ut et par indikatorer og data over få år som han legger til grunn for sin «skepsis», mens han neglisjerer alt annet (selv om han også her er upresis). Blant de som forsker på dette er det en enorm konsensus om at klimaendringer handler om menneskelig aktivitet og utslipp av klimagasser.
Men Ellefsen vet åpenbart bedre etter noen timer med surfing på internett. At man narrer seg selv på dette viset er en ting, men Ellefsen går steget lenger og bruker sin rolle som politiker også til å forsøke å narre andre.

Om å narre andre

Ronny Kjelsberg slipper til i Adresseavisen 23. april med meninger som fortjener kommentarer.

Kjelsberg har rett i at klima er et komplisert og omfattende emne, som krever lange studier for å forstå. Dette bestrides heller ikke. Tvert imot er det flere som påstår at ingen enda fullt ut forstår denne meget unge vitenskap.

Uenigheten blant de forskere og eksperter som uttaler seg offentlig om klima ligger blant annet i synet på bruken av eksisterende datamodeller som sannhetsvitne for hva som skjer, og som «bibel» for hva som kommer til å skje. Selv om klimamodellene er meget avanserte og kompliserte, er klima nok enda mer komplisert, og derfor har modellene hittil vært for enkle. De kritiseres for ikke å ta hensyn til alle klima-variabler, for å vektlegge noen for mye og andre for lite. Hittil har de da heller ikke fått klaff i sine prediksjoner.

«Konsensus er ikke vitenskap», sier blant mange andre dr. John Christy, direktør og professor i atmosfærisk vitenskap Universitetet i Alabama. «Vitenskap er tall», sier han, «så la oss se på hva tallene sier». Konsensus tilhører politikken. En kan ikke vedta at noe er sant, uansett hvor mange som sier det, og uansett hvor fine titler disse har. Så lenge det reises tvil om en hypotese vil den forbli akkurat det.

Bare fremtiden vil vise hvem som har narret hvem. Hittil har imidlertid hverken temperatur- eller havnivå-stigningen vist vilje til å etterkomme de alarmerende katastrofemeldinger som verden har blitt overøst med. Temperaturøkningen som skulle akselerere i det 21. århundre har flatet ut og vist ubetydelig økning de siste 10-12 år, og havets stigning har retardert i stedet for å tilta. Maldivene har ikke druknet, og her bygges det nye hoteller ved strandkanten. De 50 millioner miljøflyktninger som iflg. FN skulle søke nye bosteder innen 2010 på grunn av klimaødeleggelser har uteblitt.

Dette og mer til gjør det lett å være skeptisk til de konklusjoner som dagens datamodeller kommer med. Hittil er det disse, som har vist evne til å narre.

Bjørn Ramstad

Kunnskap og konsensus

Konsensus er ikke vitenskap, påpeker Bjørn Ramstad om klimaforskning i Adressa 25/4. Det er åpenbart sant. Vitenskapelige spørsmål avgjøres ikke gjennom folkeavstemninger.

De avgjøres for øvrig heller ikke i avisdebatter mellom folk som ikke forsker på emnet. Hvordan skal en lekperson da kunne orientere seg i forskningsverdenen?
Innenfor alle forskningsområder finnes det uenighet. Mye av denne er vitenskapelig, men det finnes innimellom også en uvitenskapelig uenighet, og det var den jeg forsøkte å si noe om i min kronikk «Fornekterne». For å kvalitetssikre kunnskap har man i vitenskapen et system med publisering av artikler i fagfellevurderte tidsskrifter. Systemet er ikke perfekt, men det har vist seg mye bedre enn alle andre. Det overveldende flertall av all forskning, og av publiserte forskningsartikler støtter hypotesen om menneskeskapt global oppvarming. Det meste av motstanden kommer i aviser og på internett av mennesker som ikke forsker på temaet.

Spørsmålet vi alle da må stille oss er: Skal vi gamble hele planetens fremtid på at dette er et av de ytterst få tilfellene hvor det bittelille mindretallet av forskere på et område har rett, og flertallet tar feil? For meg fremstår det som galskap.

Ronny Kjelsberg, Høgskolelektor i fysikk, HiST og fylkestingsrepresentant, Rødt.

Rødt Sør-Trøndelag - Vårt arbeid - vår velferd

Rødt Sør-Trøndelag - Vårt arbeid - vår velferd

Elevene frykter at det gode klassemiljøet som har blitt bygd opp over tid vil ryke og at karakterene vil lide. Dessverre har de alle mulig grunn til å være redde. Større klasser gir dårligere skoler.

Forskningsrapporten «Långsiktiga effekter av mindre klasser» er gjort av det svenske arbeidsforskningsinstituttet IFAU på et representativt utvalg av befolkningen på 30.000, og har fulgt elever fra 80- og 90-tallet frem til 2009 når de er godt etablert i arbeidslivet. Den viser at ved å redusere klassestørrelsen fra 25 til 20 presterer elevene i gjennomsnitt 10 % høyere enn elever i større grupper. Elevene i de mindre klassene scorer høyere på trivsel og føler seg tryggere på skolen enn elever i større klasser. I et langsiktig perspektiv viser undersøkelsen at elever fra mindre klasser gjennomsnittlig har 3,4 % høyere lønn enn elevene fra større klasser. Forskerne mener at resultatene er fullt overførbare til Norge. Mindre klasser resulterer altså i mer trygghet og bedre resultater. Det motsatte er selvfølgelig sant – større klasser går ut over trivsel og resultater. Elevene ved Charlottenlund kommer altså til å ha dårligere forutsetninger for å gjøre det bra i 10 trinn enn i 9 trinn.

En undersøkelse gjort av Utdanningsforbundet viser at halvparten av landets kommuner planlegger å kutte lærerstillinger de kommende årene. Det er altså en klar utvikling i retning av større klasser nasjonalt. Denne utviklingen må stanses. Frem til 2003 hadde vi et lovfestet klassedelingstall som sa at det ikke var lov å ha klasser på mer enn 28 elever i ungdomsskolen. Rødt vil, i likhet med Elevorganisasjonen og Utdanningsforbundet ha klassedelingstallet tilbake. Rødt mener at ingen klasser i skolen skal være på mer enn 20 elever. Da sikrer vi alle en trygg skolehverdag, bedre resultater og individuell oppfølgning.

Jo Skårderud, 1. vara til bystyret for Rødt og lærerstudent. På trykk i Adresseavisen 20.04.2012.

Rødt Sør-Trøndelag - Vårt arbeid - vår velferd

Lerhol er selv sterkt funksjonshemmet og kjemper en hard kamp for å komme seg ut i arbeidslivet, det er imponerende. Mindre imponerende er at han på fordomsfullt vis skjærer ufør ungdom over en kam og stigmatiserer ungdom med alvorlige lidelser. Lerhol spiller på lag med høyrekreftene i norsk politikk når han forsøker å få det til å virke som det er en snylterkultur blant unge uføre og at uførhet er noe ungdom velger. Høyresiden ønsker å skape dette bildet for å ha et argument for å kutte i uførepensjonene. Tall fra NAV viser at den prosentvise andelen uføre sank fra 10 % i 2001 til 9,5 % i 2010. Blant ungdom er tallene mye lavere, godt under 1,5 % i gruppen 18-29. Når det gjelder unge uføre i aldersgruppen 18 – 29 har man fra 2001 til 2009 hatt en økning på 94 unge uføre, på tross av at befolkningsveksten skulle tilsi et mye høyere tall.

Lerhol fremstiller det som om det er mulig å velge uførhet. Det stemmer ikke. Det er strenge medisinske kriterier for å bli erklært ufør, og disse håndheves spesielt hardt ovenfor unge, ettersom man for all del ønsker å unngå de enorme kostnadene ved å få permanent ufør ungdom. Når noen blir uføre i ung alder er det stort sett fordi de på grunn av store psykiske eller fysiske lidelser aldri vil kunne arbeide. Det finnes en del unge uføre som har en restarbeidsevne som i dag ikke blir utnyttet, men grunnen til at den ikke blir brukt er ikke ungdommene, men arbeidsgivernes feil. Lerhol har selv søkt massevis av jobber og oppdaget at arbeidsgivere ikke akkurat sloss om å få ansatte ham. Er det noen som skal ha skylden for at unge uføre er det arbeidsgiverne som ikke er villige til å ansette dem og NAV som ikke gjør nok for å hjelpe dem i jobb. Som politikere har vi et spesielt ansvar for å komme med argumenter basert på fakta og ikke fordommer. Unge uføre ønsker å bidra til samfunnet, men er forhindret fra det på grunn av sine lidelser. Det siste de trenger er å bli kalt snyltere i avisen av Lerhol.   

Jo Røed Skårderud, 1. vara til bystyret Rødt Trondheim. På trykk i VG 07.04.2012.

Rødt Sør-Trøndelag - Vårt arbeid - vår velferd

Forskningsrapporten «Långsiktiga effekter av mindre klasser» er gjort av det svenske arbeidsforkningsinstituttet IFAU på et representativt utvalg av befolkningen på 30.000 , og har fulgt elever fra 80 og 90 tallet frem til 2009 når de er godt etablert i arbeidslivet. Den viser at ved å redusere klassestørrelsen fra 25 til 20 presterer elevene i gjennomsnitt 10% høyere enn elever i større grupper. Elevene i de mindre klassene scorer høyere på trivsel og føler seg tryggere på skolen enn elever i større klasser. I et langsiktig perspektiv viser undersøkelsen at elever fra mindre klasser gjennomsnittlig har 3,4% høyere lønn enn elevene fra større klasser. Forskerne mener at resultatene er fullt overførbare til Norge.

Det betyr at vi har fått ytterligere, faktabaserte, bevis for at høyresidens skolepolitikk er feilslått. Det er ikke slik som høyresiden hevder at klassestørrelsen er uviktig, så lenge læreren er god. Små klasser gir bedre resultater og tryggere elever, noe som gir høyere uttelling i arbeidslivet senere. Det beste vi kan gjøre for elevene er å redusere klassestørrelsen til maks 20 elever. I dag er mange klasser på 30 elever eller mer, et resultat av Høyres herjinger med skolen på begynnelsen av 2000 tallet som de rødgrønne har vært for veike til å gjøre noe med. Det vil koste på kort sikt, men gi enorme resultater på lang sikt. Rødt har lenge argumentert for at dette er veien å gå fordi vi har ment at det er til elevenes beste. Nå har vi bevis for at det også er til samfunnets beste.

Jo Skårderud,  Rødt-politiker og lærerstudent. På trykk i Trønder-Avisa 02.04.2012.

Rødt Sør-Trøndelag - Vårt arbeid - vår velferd

Da har det nye styret i Rød Trondheim hatt sitt første møte og fastsatt flere av datoene basert på de målene som ble vedtatt i handlingsplanen på årsmøtet. Dette er den foreløpige oversikten over møtene med unntak av bystyregruppe- og fylketingsgruppemøter samt styremøter.

Medlemsmøte om strategikomiteens rapport 27. mars
På landsmøtet i år blir et av temaene strategi. Medlemsmøte om strategikomiteens rapport blir tirsdag 27. mars kl 19 på Prinsens gate 14, innleder er leder av strategikomiteen Mari Eifring.

Fylkesårsmøte 28. mars
Alle lag i Sør-Trøndelag har nå avholdt års/delegatsvalgsmøte og vi har dermed fylkesårsmøte den onsdag 28. mars kl. 19.00 på Prinsens gate 14. Alle kan møte, men kun delegater har stemmerett. Saksliste er som følger:

19.00 Åpning og konstituering
19.10 Beretninger og regnskap
19.30 Rødt Sør-Trøndelag “Veien fremover” – ved Magni Svarstad
20.15 Vedtak, innkomne forslag
20.30 Uttalelser
20.45 Valg av styre og debatt
21.00 Avslutning

Medlemsmøte om innsendingsforslag 10. april
På dette møtet tirsdag 10. april kl 19.00 har vi diskusjon og avstemning om hvilke endringsforslag laget skal sende inn til arbeidsprogram- og strategikomiteen. Forslag som skal stemmes over må være ferdigskrevet og innsendt til jo.skorderud@gmail.com innen 9. april. Alle kan også sende inn personlige forslag fram til den 10. april (frist for forslag til vedtektsendringer er 4. april).

Åpent møte om den økonomiske krisen 12. april
Vi avholder et åpent møte om den økonomiske krisen den 12. april kl 19.00 på Prinsens gate 14. Innleder for møtet er Peder Martin Lysestøl.

Rød Lønsj 18. april
Studentlaget har ny Rød Lønsj på rom D8 på Dragvoll kl. 12.00. Temaet er “Landbrukspolitikk – En nasjon av kjøtthuer?” basert på boken med samme navn. Innledere kommer fra Manifest.

Studiesirkel 18. april
Siste møtet i studiesirkelen er onsdag 18. april kl 18.00 på Prinsens gate 14.

Landsmøte 4. til 6. mai
På landsmøtet til Rødt i Oslo den 4. til 6.mai kan alle møte, men kun observatører har tale- og forslagsrett og kun delegater har stemmerett.

Rød Aften 9. mai
Rød Aften blir onsdag 9. mai fra kl. 18.00 og utover på Bokbaren på Antikvariatet (Bakklandet). Sett av denne datoen til hyggelig samvær og quiz med partifeller.

Sommeravslutning den 13. juni
Den 13. juni har vi vår årlige sommeravslutning, med grilling hvis været tillater det.

Vennlig hilsen

Jo Skårderud og Marek Jasinski
Fylkessekretærer Rødt Sør-Trøndelag

Rødt Sør-Trøndelag - Vårt arbeid - vår velferd

Jeg er veldig glad for at vi kan stå sammen her i dag – fra ytterste høyre til ytterste venstre i politikken – sammen med alle dere – for selv om vi er uenige i mye, tror jeg vi kan være enige om en ting:

Nazisme er verdens verste ideologi. Hele det ideologiske grunnlaget til nazismen er rasisme og den sterkestes rett. Den logiske og faktiske konsekvensen av det har vi sett. Det er etnisk rensing og folkemord.

Sist helg marsjerte 25 nazister gjennom trondheims gater. Denne helga ska tusen antinazister marsjere gjennom Trondheims gater.

Om nazister har tenkt å gå rundt i Trondheim og trakassere og banke opp folk som er mørke i huden, jøder, homofile eller noen av alle oss her som er kraftige motstandere av ideogien deres, slik nazister bruker å gjøre. Da skal vi stå sammen alle vi, og hindre dem fra det.

Om nazister møter opp på videregående skoler eller ungdomsskoler for å forsøke å rekruttere ungdommene våre til den perverse tankegangen sin, skal vi være der og stoppe dem.

Om nazister møter opp senere og vil rope slagord i Trondheim, skal vi møte opp på nytt 100 ganger så mange og rope hundre gang så høyt at vi ikke vil ha nazister i Trondheims gater.

Det er noen som sier at vi ikke trenger å bry oss så mye om disse nazistene. De er så få og så svake, og vi bør ikke gi dem oppmerksomhet. Men er det noe vi vet, er det at vi ikke trenger så mange nynazister for å begå grove voldshandlinger, og til og med politiske drap.

Så kanskje er det bare to, fire eller sju nazister i Trondheim akkurat nå. Men jeg har lyst til å avslutte denne appellen med å stille dere et spørsmål: Hvor mange nazister vil vi ha i Trondheim?

(Folkemengden svarte, helt korrekt: INGEN!)

Rødt Sør-Trøndelag - Vårt arbeid - vår velferd